Et kamera til overs?

Jeg er tilbake på bloggfronten igjen. Det begynte å krible litt i fingrene, og da var det gjort. Den gamle bloggen er slettet, delvis fordi jeg hater å se tilbake på eldre innlegg, så hvorfor ikke bare begynne på nytt. Fresht. Jeg befinner meg (som mange sikkert har fått med seg) ikke lengre i Norges land, men hos en vertsdame i byen York. Her går jeg på college sammen med 26(?) andre nordmenn, og det har vært de 3 mest opplevelsesrike ukene i mitt liv. Livet er er fett, sånn er det bare(jeg tenker ikke bare på maten), og jeg har mye å vise og fortelle. Et problem er at jeg glemte kameraet hjemme, så om du har et gammelt kamera til overs, send det gjerne hit! Ideen var at dette skulle bli en bildeblogg, for jeg er ikke så flink med ord.

Akkurat nå:
er jeg glad for at Eli kommer
er jeg glad for mine nye Martens og skinnjakke
har jeg grusom hodepine
spiser jeg ryvita med agurk og drikker appelsinjuice

Etterpå:
trening
lekser
andre ting man utsetter så lenge man kan



//////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

Dette var et innlegg jeg fant i dag, 11. november 08, det skulle bli publisert for en god stund siden men slik ble det aldri. Likevel blir det bildeblogg fra livet i York, for siden sist har det skjedd en del ting. Jeg har faatt kameraet mitt tilbake, noe som var svaert etterlengtet, jeg har saa aa si laert alle her og kjenne baade paa godt og vondt.Ting er ikke lenger like nytt og spennende, for jeg har lagt meg til en hverdagsrutine(gode og daarlige vaner), men jeg jeg trenger heller ikke traa rundt paa taerne hele tiden. For et par uker tilbake var det hostferie her, noe som var svaert etterlengtet. Vi hoppet paa Glenn's Coach og han kjorte alle oss nordmenn rundt i England(bilder og tekst om dette kommer senere)

Naa er jeg tilbake paa skolen igjen og mengden skolearbeid og presset har okt drastisk. Jeg foler meg som en vandrende zombie som alltid har for mye aa gjore og aldri faar nok sovn. Det er en ond sirkel som jeg haaper aa komme ut av snart. Men, naar det er sagt er det naa bare 5 uker igjen til jeg setter mine ben paa norsk jord igjen, og det skal bli deilig. Og ellers vil jeg si at alle fine postkort, brev og pakker jeg har vaert en god stotte, og har altsaa holdt tilbake hjemlengsel til tider. Saann ut av det blaa; legg merke til hvor daarlig jeg er blitt til aa snakke/skrive norsk allerede, jeg tenker faktisk paa engelsk! Bra dette hovedsakelig blir en bildeblogg.

Malin